Arkitektur

Tegnet av Tegnestuen Vandkunsten

Vannkunsten Syd er andre del av Vannkunsten-prosjektet, tegnet av det danske arkitektkontoret Tegnestuen Vandkunsten. Prosjektet viderefører konseptet fra Vannkunsten nord for Bispekilen, som sto ferdig i 2020–2021: en tett, nordisk trehusby-følelse i moderne form, med skifer, treverk og vann som gjennomgående elementer. Utearealene er utformet sammen med Grindaker Landskapsarkitekter.

Første byggetrinn er premiert to ganger. Det ble Årets bygg i 2022, med en jury som trakk frem «en særegen utforming og plassering» og mente at «selve prosjektet er blitt en attraksjon i seg selv» (Arkitektur.no). I 2023 fikk prosjektet også A.C. Houens fonds diplom (Arkitektur.no). Prisene gjelder byggetrinnet nord for Bispekilen. Vannkunsten Syd sto ferdig i 2025 og viderefører det samme konseptet.

I 2026 er Vannkunsten Syd selv én av tre finalister til Oslo bys arkitekturpris. Vinneren kåres i Rådhuset 8. oktober. Les mer i nyhetssaken om finaleplassen.

Hvordan husene ble bygget ute i sjøen, og hva vannrommet mellom dem brukes til, står på siden om husene og vannet.

Skifer som lever

Fasadene og takene er kledd i norsk Otta Rust-skifer. Skiferen inneholder mineraler som gjør at fargen endres når steinen utsettes for vær og fukt. Ny skifer er for det meste mørk koksfarget, men over rundt ti år utvikler stadig mer av den en varm, gyllen rustfarge, særlig på solutsatte fasader og tak. Skiferen er samtidig robust og krever minimalt vedlikehold.

Fasaden: hvorfor endrer den farge?

Miljøsertifisering: BREEAM-NOR

Eik og detaljer

Mot skiferens råhet står eiken. Vinduspartiene ved balkongene er i massiv eik ute og inne, og treverket går igjen i spiler, inngangspartier og detaljer, særlig på gateplan. De store, skrånende takflatene brytes opp av overlys og takterrasser «skåret» inn i taket, og mange leiligheter har dype vinduskarnapper, franske balkonger og store atelier-vinduer. Inne fortsetter materialpaletten med gjennomgående eik: parkett, skyvedører og listverk.

Et byrom for alle

Landskapsarkitektene har hatt skjærgården som forbilde: punkthus i ulik størrelse, og uterom som gradvis går fra det åpne til det intime. Overgangen fra havnepromenaden langs sjøen til de mer skjermede rommene mellom husene er formet med vilje (Grindaker). Langs vannet er det nedtrappende brygger mot fjorden, og beplantningen er valgt for biologisk mangfold.